Bokmålsordboka
timbal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en timbal | timbalen | timbaler | timbalene |
Opphav
gjennom fransk; fra arabisk egentlig ‘pauke’Betydning og bruk
- metalltromme uten underskinn
- postei kokt i vannbad i en liten, høy form
- i sammensetninger: porsjonsform