Bokmålsordboka
tiltvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltvinge | tiltvinger | tiltvang | har tiltvunget | tiltving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltvungen + substantivtiltvunget + substantiv | tiltvunget + substantiv | den/det tiltvungne + substantiv | tiltvungne + substantiv | tiltvingende |
Faste uttrykk
- tiltvinge segskaffe seg ved makt;
tvinge til seg- tiltvinge seg adgang