Bokmålsordboka
tilrive
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tilrive | tilriver | tilreivtilrev | har tilrevet | tilriv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tilreven + substantivtilrevet + substantiv | tilrevet + substantiv | den/det tilrevne + substantiv | tilrevne + substantiv | tilrivende |
Opphav
av rive (2 (4)Betydning og bruk
refleksivt: gripe, tvinge til seg
Eksempel
- tilrive seg makten