Bokmålsordboka
tilkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkalle | tilkaller | tilkalte | har tilkalt | tilkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilkalt + substantiv | tilkalt + substantiv | den/det tilkalte + substantiv | tilkalte + substantiv | tilkallende |
Betydning og bruk
be om at noen skal komme;
kalle på
Eksempel
- tilkalle hjelp;
- de tilkalte et ambulansehelikopter