Bokmålsordboka
tiljuble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiljuble | tiljubler | tiljubla | har tiljubla | tiljubl!tiljuble! |
| tiljublet | har tiljublet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiljubla + substantiv | tiljubla + substantiv | den/det tiljubla + substantiv | tiljubla + substantiv | tiljublende |
| tiljublet + substantiv | tiljublet + substantiv | den/det tiljublede + substantiv | tiljublede + substantiv | |
| den/det tiljublete + substantiv | tiljublete + substantiv | |||
Betydning og bruk
juble mot;
hylle med jubel
Eksempel
- befrierne ble tiljublet av mengden