Bokmålsordboka
tilintetgjørelse
substantiv hankjønn
tilintetgjøring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilintetgjørelse | tilintetgjørelsen | tilintetgjørelser | tilintetgjørelsene |
| en tilintetgjøring | tilintetgjøringen | tilintetgjøringer | tilintetgjøringene | |
| hunkjønn | ei/en tilintetgjøring | tilintetgjøringa | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- tilintetgjørelse av dokumenter;
- tilintetgjørelse av en kultur;
- tilintetgjørelsen av et helt folk