Bokmålsordboka
tilbakefall
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et tilbakefall | tilbakefallet | tilbakefall | tilbakefallatilbakefallene |
Значення та вживання
- det å falle tilbake i en tidligere (dårligere) tilstand
Приклад
- et tilbakefall til rus og kriminalitet;
- pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall
- i jus: det at noe går tilbake til den tidligere eieren;