Bokmålsordboka
tikke 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tikke | tikker | tikka | har tikka | tikk! |
tikket | har tikket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tikka + substantiv | tikka + substantiv | den/det tikka + substantiv | tikka + substantiv | tikkende |
tikket + substantiv | tikket + substantiv | den/det tikkede + substantiv | tikkede + substantiv | |
den/det tikkete + substantiv | tikkete + substantiv |
Opphav
uvisst opphavBetydning og bruk
- gi et lett slag eller støt
- leke eller gi sisten