Bokmålsordboka
teve 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å teve | tever | teva | har teva | tev! |
tevet | har tevet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
teva + substantiv | teva + substantiv | den/det teva + substantiv | teva + substantiv | tevende |
tevet + substantiv | tevet + substantiv | den/det tevede + substantiv | tevede + substantiv | |
den/det tevete + substantiv | tevete + substantiv |
Opphav
norrønt þefaBetydning og bruk
- puste (tungt);pese
- lukte vondt