Bokmålsordboka
territorium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et territorium | territoriet | territorier | territoriaterritoriene |
Opphav
fra latin, av terra ‘jord, land’Betydning og bruk
Eksempel
- dra på ferie og utforske ukjent territorium
- område (av land og sjø) som en stat har jurisdiksjon (1) over
Eksempel
- norsk territorium
- i overført betydning: interesse- eller fagområde
Eksempel
- åpne nye territorier for fysikken