Bokmålsordboka
terne 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en terne | ternen | terner | ternene |
| hunkjønn | ei/en terne | terna | ||
Opphav
norrønt þernaBetydning og bruk
middelsstor fugl med langt, spisst nebb, spisse vinger og hale med kløft, av familien Sternidae