Bokmålsordboka
teppefall
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et teppefall | teppefallet | teppefall | teppefallateppefallene |
Значення та вживання
- i teateret: det at sceneteppet går ned eller trekkes for når en akt eller forestilling er slutt
Приклад
- få stående applaus etter teppefall
- i overført betydning: det at noe tar slutt;
Приклад
- det endte med nedlegging og teppefall for den lokale skolen