Bokmålsordboka
tentativ
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tentativ | tentativt | tentative | tentative |
Opphav
av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’Betydning og bruk
som ikke er endelig fastsatt;
Eksempel
- sette en tentativ dato for bryllupet;
- komme til tentative konklusjoner