Bokmålsordboka
tennis
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tennis | tennisen | tenniser | tennisene |
Opphav
engelsk; trolig av gammelfransk tenir ‘holde’Betydning og bruk
spill der deltakerne slår en ball fram og tilbake (med racket) på en tennisbane
Eksempel
- spille tennis