Bokmålsordboka
tenker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tenker | tenkeren | tenkere | tenkerne |
Betydning og bruk
person som befatter seg med det idémessige eller teoretiske grunnlaget for en ideologi, religion, vitenskap eller lignende;
Eksempel
- Vestens store tenkere;
- en av venstresidens skarpeste tenkere