Bokmålsordboka
tendere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tendere | tenderer | tenderte | har tendert | tender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tendert + substantiv | tendert + substantiv | den/det tenderte + substantiv | tenderte + substantiv | tenderende |
Opphav
gjennom tysk; fra latin ‘spenne, strekke’Betydning og bruk
- ha en tilbøyelighet eller tendens (1) til
Eksempel
- han tenderer til å glemme ting
- utvikle seg mot;peke i retning av
Eksempel
- alkoholinntaket tenderer mot misbruk
- ligne på
Eksempel
- uttalelsene tenderer mot mobbing