Bokmålsordboka
tekke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tekke | tekken | tekker | tekkene |
| hunkjønn | ei/en tekke | tekka | ||
Opphav
norrønt þekja; av tak (1Betydning og bruk
hustak