Bokmålsordboka
tan 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tan | tanet | tan | tanatanene |
Opphav
norrønt þǫn femininum ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’Betydning og bruk
- strekking
- sprang eller løp
Eksempel
- hesten kom i fullt tan