Bokmålsordboka
tampong
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tampong | tampongen | tamponger | tampongene |
Opphav
fra fransk av taper ‘stoppe til’, opphavlig germansk; jamfør norsk tappBetydning og bruk
propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske, stanse blødninger eller lignende med (for eksempel ved menstruasjon)