Bokmålsordboka
tamburin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamburin | tamburinen | tamburiner | tamburinene |
Opphav
diminutiv av fransk tambourBetydning og bruk
liten håndtromme med skinn strukket over den ene siden og med bjeller eller små metallplater festet i rammen