Bokmålsordboka
talemåte
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en talemåte | talemåten | talemåter | talemåtene |
Betydning og bruk
- måte å tale eller snakke på
Eksempel
- ha en særegen talemåte
- tomt prat;
Eksempel
- komme med politiske talemåter