Bokmålsordboka
takke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en takke | takken | takker | takkene |
hunkjønn | ei/en takke | takka |
Opphav
gjennom finsk takka fra svenskBetydning og bruk
rund plate av jern eller stein til å steke særlig flatbrød og lefse på, bakstehelle