Bokmålsordboka
-taker, -tager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -tager | -tageren | -tagere | -tagerne |
| en -taker | -takeren | -takere | -takerne |
Betydning og bruk
etterledd i betegnelse for person eller innretning som tar noe;
i ord som arbeidstaker, deltaker, leietaker, opptaker og tidtaker