Bokmålsordboka
taiga
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en taiga | taigaen | taigaer | taigaene |
Opphav
gjennom russisk, fra jakutisk ‘skog’Betydning og bruk
område med barskog og myrer sør for tundraen i Sibir