Bokmålsordboka
særling
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en særling | særlingen | særlinger | særlingene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en særling | særlingen | særlinger | særlingene |