Bokmålsordboka
syre 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en syre | syren | syrer | syrene |
| hunkjønn | ei/en syre | syra | ||
Opphav
norrønt súra; av surBetydning og bruk
plante med syrlige blad, særlig av slekten Rumex