Bokmålsordboka
synkopere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synkopere | synkoperer | synkoperte | har synkopert | synkoper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synkopert + substantiv | synkopert + substantiv | den/det synkoperte + substantiv | synkoperte + substantiv | synkoperende |
Betydning og bruk
som adjektiv i perfektum partisipp:;
dra sammen, utføre en synkope
Eksempel
- synkoperte jazzrytmer;
- en synkopert vokal