Bokmålsordboka
sykdomsforfall, sjukdomsforfall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sjukdomsforfall | sjukdomsforfallet | sjukdomsforfall | sjukdomsforfallasjukdomsforfallene |
| et sykdomsforfall | sykdomsforfallet | sykdomsforfall | sykdomsforfallasykdomsforfallene |
Betydning og bruk
det å ikke møte opp på grunn av sykdom;
jamfør forfall (1