Bokmålsordboka
syenitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en syenitt | syenitten | syenitter | syenittene |
Opphav
gjennom fransk; fra greskBetydning og bruk
dypbergart som særlig er kjent fra den egyptiske byen Syene