Bokmålsordboka
svive
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å svive | sviver | sveivsvev | har svivd | sviv! |
| svivet | har svivet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| svivd + іменник | svivd + іменник | den/det svivde + іменник | svivde + іменник | svivende |
| svivet + іменник | svivet + іменник | den/det svivede + іменник | svivede + іменник | |
| den/det svivete + іменник | svivete + іменник | |||
Походження
norrønt svífaЗначення та вживання
- dreie seg, svinge
Приклад
- hjulet begynte å svive (rundt);
- takk, det sviver og går – det rusler og går
- gli til siden
Приклад
- bilen sveiv i svingen
Приклад
- gå og svive
Приклад
- svive for en – sveve, stå (vagt) for en