Bokmålsordboka
svinkeærend
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et svinkeærend | svinkeærendet | svinkeærendsvinkeærender | svinkeærendasvinkeærendene |
Opphav
fra dansk svinke-; beslektet med svinge (2Betydning og bruk
snarvisitt, svipptur;
i overført betydning: digresjon, sidesprang