Artikkelside

Bokmålsordboka

svime 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en svimesvimensvimersvimene

Opphav

norrønt svími

Betydning og bruk

bevisstløs tilstand;

Faste uttrykk

  • i svime
    bevisstløs;
    sanseløs (1);
    fjern og sløv
    • hun ble slått i svime;
    • han falt og ble liggende i svime;
    • være så trøtt at en går rundt i svime