Bokmålsordboka
svikefull, svikfull
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| svikefull | svikefullt | svikefulle | svikefulle |
| svikfull | svikfullt | svikfulle | svikfulle |
Opphav
norrønt svikafullrBetydning og bruk
Eksempel
- ha svikefulle venner;
- en svikefull handling