Bokmålsordboka
svette 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å svette | svetter | svetta | har svetta | svett! |
| svettet | har svettet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| svetta + іменник | svetta + іменник | den/det svetta + іменник | svetta + іменник | svettende |
| svettet + іменник | svettet + іменник | den/det svettede + іменник | svettede + іменник | |
| den/det svettete + іменник | svettete + іменник | |||
Значення та вживання
Приклад
- svette i hendene;
- de svetter i varmen
- streve hardt
Приклад
- han satt og svettet over leksene
- skille ut væske som legger seg (som dråper) på overflaten av noe;jamfør svette (1, 2)
Приклад
- osten svetter i varmen;
- trærne svettet kvae
Фіксовані вирази
- svette ut
- gjøre våt av svette
- svette ut skjorta
- få svetten ut av kroppen
- de svetter ut i badstua