Bokmålsordboka
sveise 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sveise | sveiser | sveisa | har sveisa | sveis! |
| sveiset | har sveiset | |||
| sveiste | har sveist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sveisa + substantiv | sveisa + substantiv | den/det sveisa + substantiv | sveisa + substantiv | sveisende |
| sveiset + substantiv | sveiset + substantiv | den/det sveisede + substantiv | sveisede + substantiv | |
| den/det sveisete + substantiv | sveisete + substantiv | |||
| sveist + substantiv | sveist + substantiv | den/det sveiste + substantiv | sveiste + substantiv | |
Opphav
fra tysk, opprinnelig ‘få til å svette’Betydning og bruk
- forbinde metallstykker ved smelting eller press ved høy temperatur
Eksempel
- jernplatene ble sveiset sammen
- forbinde vinyl, plast eller lignende ved smelting
Eksempel
- sveise golvbelegg
Faste uttrykk
- sveise sammenknytte tett sammen;
forene;
jamfør sammensveiset- okkupasjonen sveiset folket sammen