Bokmålsordboka
suspendere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suspendere | suspenderer | suspenderte | har suspendert | suspender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| suspendert + substantiv | suspendert + substantiv | den/det suspenderte + substantiv | suspenderte + substantiv | suspenderende |
Uttale
suspangdeˊreOpphav
fra latin ‘henge opp, oppheve’Betydning og bruk
- midlertidig avsette fra et embete eller en stilling
Eksempel
- bli suspendert fra sin stilling
- midlertidig oppheve rettighet eller lignende
Eksempel
- suspendere en lov