Bokmålsordboka
sunna
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sunna | sunnaen | sunnaer | sunnaene |
Opphav
arabisk ‘vei, livsførsel, tradisjon’Betydning og bruk
den delen av islamsk lov som bygger på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam