Bokmålsordboka
sultan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sultan | sultanen | sultaner | sultanene |
Opphav
arabisk ‘hersker’Betydning og bruk
- tittel for muslimsk fyrste
Eksempel
- sultanen av Oman
- til 1923: utenlandsk tittel for herskeren i Tyrkia
- løst vevd stoff