Bokmålsordboka
sublimere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sublimere | sublimerer | sublimerte | har sublimert | sublimer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sublimert + substantiv | sublimert + substantiv | den/det sublimerte + substantiv | sublimerte + substantiv | sublimerende |
Opphav
fra latin ‘løfte opp’Betydning og bruk
- om fast stoff: gå direkte over til damp
Eksempel
- glatt is på fortau kan sublimere
- overføre fast stoff direkte til damp
- i psykologi: omdirigere (fortrengt) drift (3) ved å la den få utløsning i åndsarbeid, kunstnerisk skaperdrift eller lignende