Bokmålsordboka
stølne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stølne | stølner | stølna | har stølna | støln!stølne! |
stølnet | har stølnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stølna + substantiv | stølna + substantiv | den/det stølna + substantiv | stølna + substantiv | stølnende |
stølnet + substantiv | stølnet + substantiv | den/det stølnede + substantiv | stølnede + substantiv | |
den/det stølnete + substantiv | stølnete + substantiv |
Opphav
norrønt stirðnaBetydning og bruk
bli støl (2, stivne