Bokmålsordboka
stutte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stutte | stutter | stutta | har stutta | stutt! |
| stuttet | har stuttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stutta + substantiv | stutta + substantiv | den/det stutta + substantiv | stutta + substantiv | stuttende |
| stuttet + substantiv | stuttet + substantiv | den/det stuttede + substantiv | stuttede + substantiv | |
| den/det stuttete + substantiv | stuttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre stuttere;