Bokmålsordboka
stutne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stutne | stutner | stutna | har stutna | stutn!stutne! |
| stutnet | har stutnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stutna + substantiv | stutna + substantiv | den/det stutna + substantiv | stutna + substantiv | stutnende |
| stutnet + substantiv | stutnet + substantiv | den/det stutnede + substantiv | stutnede + substantiv | |
| den/det stutnete + substantiv | stutnete + substantiv | |||
Opphav
av stuttBetydning og bruk
bli kort(ere)