Bokmålsordboka
stusse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stusse | stusser | stussa | har stussa | stuss! |
| stusset | har stusset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stussa + substantiv | stussa + substantiv | den/det stussa + substantiv | stussa + substantiv | stussende |
| stusset + substantiv | stusset + substantiv | den/det stussede + substantiv | stussede + substantiv | |
| den/det stussete + substantiv | stussete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk egentlig ‘(få til å) støte mot’Betydning og bruk
- bli forundret, stanse opp og tenke seg om
Eksempel
- jeg stusset da jeg hørte det;
- stusse over noe