Bokmålsordboka
sturten
іменник чоловічий
| однина | |
|---|---|
| означена форма | |
| sturten | |
Походження
trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’Фіксовані вирази
- i hurten og sturtenbrått og uten forberedelse;
i hui og hast, over hals og hode- hun skrev brevet i hurten og sturten