Bokmålsordboka
stripete, stripet
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
stripet | stripet | stripete | stripete |
stripete | stripete |
Значення та вживання
- som har striper (1
Приклад
- en stripete dress
- om norske forhold under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergivende overfor Nasjonal Samling og tyskerne