Bokmålsordboka
beånde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beånde | beånder | beånda | har beånda | beånd! |
| beåndet | har beåndet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beånda + substantiv | beånda + substantiv | den/det beånda + substantiv | beånda + substantiv | beåndende |
| beåndet + substantiv | beåndet + substantiv | den/det beåndede + substantiv | beåndede + substantiv | |
| den/det beåndete + substantiv | beåndete + substantiv | |||