Bokmålsordboka
strandhogg, strandhugg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et strandhogg | strandhogget | strandhogg | strandhoggastrandhoggene |
| et strandhugg | strandhugget | strandhugg | strandhuggastrandhuggene |
Betydning og bruk
plutselig overfall på en kyst
Eksempel
- vikingene gjorde strandhogg i England og Normandie