Bokmålsordboka
storkjeftet, storkjefta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| storkjefta | storkjefta | storkjefta | storkjefta |
| storkjeftet | storkjeftet | storkjeftede | storkjeftede |
| storkjeftete | storkjeftete | ||
Betydning og bruk
som er stor i munnen, skrytende