Bokmålsordboka
stinkador
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stinkador | stinkadoren | stinkadorer | stinkadorene |
Opphav
tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’Betydning og bruk
dårlig, illeluktende sigar