Bokmålsordboka
stilk
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en stilk | stilken | stilker | stilkene |
Походження
norrønt stilkrЗначення та вживання
- plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
- smal del, skaft på noe
Приклад
- sitte med øynene, ørene på stilker – stirre, lytte intenst
- lang, tynn person;jamfør pipestilk